Fikk lyst til å plukke den utrolig kule låta The Windup på Belonging-skiva til Jarrett/Garbarek her om dagen. Har alltid tenkt at den som er så melodisk og iørefallende må være en grei sak. Det viste seg å være helt feil. Frasene er rett nok greie, men saken er at «Odd» er ute og går her. Melodien synes å flyte helt rett frem og naturlig, men det gjør den definitivt ikke. Løsningen var som alltid å telle. Å «føle» pauser og perioder duger bare ikke i slike tilfeller. Vil anbefale dette temaet som en utrolig god øvelse i å styre gjennom skiftende taktarter.
Råbra spilt. Kjøpte Belonging da albumet ble lansert og jeg kommer stadig tilbake til det. Det er, i mine øyne, noe av det beste som er gjort av denne sjangeren innen det vide begrepet jazz.
Mvh Arne R. Bye (ex Notodden)
Fantastisk spilt Bjørn!
Takk skal du ha! 🙂